Bibelen inneholder oppskriften på helbredelse

Jo mer du utforsker Bibelen, dess flere anledninger er det til å bli kjent med dens rike kilder til helbredelse og åndelig vekst. Jeg har faktisk funnet at www.bibleinayear.org er et flott hjelpemiddel som lar deg melde deg på daglige eposter med bibelavsnitt slik at du leser Bibelen igjennom på et år. Det er forskjellige valgmuligheter tilgjengelig, inkludert flere oversettelser. Å lese Bibelen igjennom med det for øyet å å lære mer om Guds natur, finne Guds løfter, oppdage hva som utgjør effektiv bønn, gir lesningen hensikt og inspirasjon. Gud ser aldri bort fra en anledning til å lære gjennom Hans Ord.

Men har du noen gang ønsket at det var en ”oppskrift” for helbredelse, og at den kom med en bestemt bibelreferanse, med kapittel og vers, hvor fremgangsmåten var lagt ut i et greit språk – og ”ingrediensene” klart oppført? Da kunne vi alle bare følge den oppskriften og få den helbredelsen vi søker. Læreboken i kristen helbredelse, Vitenskap og helse med nøkkel til Skriften av Mary Baker Eddy fastslår klart (og bestemt): ”Bibelen inneholder resepten for all helbredelse” (s.406).

Men, det som inspirerer ett menneske beveger kanskje ikke et annet på helt den samme måten. Er det en måte å lese Bibelen på som vil vise oss kraften i Ordet til å helbrede, som kan oppklare motsetninger, løse tvetydigheter, og hjelpe oss til å oppdage hvordan vi kan gjøre oppskriften praktisk? Takk og pris, svaret er et gjenlydende ”Ja!”

Før jeg fant Kristen Vitenskap, vokste jeg opp med å lese Bibelen og noen ganger fant jeg trøst i dens lære. Men andre ganger følte jeg meg dømt og redd. Jeg fant at jeg ønsket å fjerne bestemte deler av teksten eller i det minste skrive om avsnitt for å få dem til å samsvare med den kjærlighetens Gud som Jesus åpenbarte. Det var en stadig hunger etter å kjenne den Gud som Jesus kjente som Kjærlighet, den Gud som var kilden til helbredelse, istedenfor kilden til disharmoni og vrede. Som så mange andre ønsket jeg en resept for helbredelse.

På min ferd mot å oppnå en dypere forståelse av Bibelens helbredende kraft, ble jeg kjent med Vitenskap og helse. Jeg ble fengslet da jeg Kristen Vitenskaps første læresetning: ”Som Sannhetens tilhengere tar vi Bibelens inspirerte Ord som vår fullgode veileder til evig liv” (s.497). Ordet ”inspirert” slo meg som nøkkelen til å overkomme dette dilemmaet jeg hadde med Skriften. Mary Baker Eddys oppdagelse av Kristen Vitenskap var utelukkende basert på inspirert studium av Bibelen, etterfulgt av anstrengelser for å prøve ut sannheten i det hun lærte. Hun bemerket: ”Den guddommelige Vitenskap som lærtes i Bibelens opprinnelige språk, kom gjennom inspirasjon, og krever inspirasjon for å bli forstått” (Vitenskap og helse, s.319). Etter hvert som jeg ba, leste og søkte slik inspirasjon, kom det fra kjente vers nye ideer som gjorde min kjærlighet til Bibelen dypere.

Å finne den åndelige inspirasjonen ved lesing i Bibelen eller ved å høre den bli lest, kan noen ganger virke utfordrende, men jeg har oppdaget at det kan være virkningsfullt å bruke noen minutter på bønn før jeg begynner. Jeg begynner ofte med en enkel søkende bønn hvor jeg ber om å bli ”lært av Gud”, slik Johannes forteller om Guds løfte til alle Hans barn i Johannesevangeliet: ”Og de skal alle være lært av Gud” (6:45). Å huske på Guds løfter øker min forventning om at Guds Ord vil framtre levende med mening så vel som med kraft. Selv om Gud ikke gir svar på alle våre spørsmål bare fordi vi ber Ham om det, gir Han svar på oppriktig bønn. Ønsket om å kjenne den sanne betydningen av Guds Ord åpner vår tanke for frisk inspirasjon og for helbredende resultater, slik dette budskapet fra Profeten Jesaja forsikrer oss om:” ... Slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tibake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til” (55:11).

Når jeg har vendt meg til Bibelens inspirerte Ord for helbredelse av alle slags utfordringer – fysiske, emosjonelle, finansielle, og med menneskelige forhold – har jeg kommet til å forstå mer om denne oppskriften som gjelder all helbredelse. Ideene det fortelles om i Skriften er ikke utdatert men aktuelle, relevante, kraftfulle. Og selv om det er stor hjelp i å bli grundig kjent med budskapet der gjennom å lese forskjellige oversettelser og kommentarer, så er Gud alltid klar til å møte oss der vi er, enten vi er nye lesere, har én bibelutgave vi elsker, eller om vi har et stort utvalg kilder til Bibelen for hånden.

En av ideene jeg har funnet hjelp i, er å tenke på Bibelen som en fortelling om menneskehetens ferd mot å forstå Guds og menneskets sanne natur. Den begynner i første kapittel av Første Mosebok med en fullstendig god Gud og en fullstendig og veldig god skapelse. Mot slutten av Åpenbaringen finner du det samme synet på Gud og mennesket i beskrivelsen av en ny himmel og en ny jord. Alt som er imellom, skjønt det langt fra er noen lineær ferd, er for meg en beretning om menneskets åndelige søken – en søken etter en forståelse av Guds sanne natur og av Guds skapelse. Hver og én av oss må foreta den ferden på egen hånd, men Bibelen kan tjene som ”livets kart” for denne oppdagerferden (Vitenskap og helse, s.24).

Det er også god hjelp i å lese Bibelen ut fra det teologiske synspunktet til mennesker som dens hellige sider forteller om. Et eksempel er fortellingen om Elias og enken fra Sarepta, fra første Kongebok, kapittel 17, hvor Elias søker husly hos en kvinne som er i ferd med å gjøre i stand et siste måltid for seg selv og sønnen i en tid med hungersnød. Kvinnen forteller Elias at de snart ikke har noe igjen å spise, og hun venter at de vil dø. Men på tross av hvordan alt ser ut, ber Elias henne om å gjøre i stand et måltid, først for ham, og så for seg og sønnen, for Gud har lovet at det hverken vil bli slutt på mat eller olje før hungersnøden er over. Og det går slik Elias har forutsagt. Nå kan det se ut som om Gud grep inn, gikk imot en materiell lov og utførte et mirakel ved å vise henne og hennes sønn spesiell velvilje. Eller det kan leses som en leksjon i å erkjenne den tilstedeværende virkeligheten i overfloden som Gud gir, og hva den forståelsen bringer.

Kort etter denne hendelsen med forsyning av olje og mat, blir kvinnens sønn syk og dør. Hun konfronterer Elias og spør om han på en eller annen måte har drept sønnen som en straff for hennes synder, ettersom det rådende synet på den tiden var at Gud straffet barn for foreldrenes synder (se 2.Mos 20:5). Men guttens påfølgende helbredelse antyder noe annet.

Elias ”strakte seg over barnet”, og barnet ble gjenopplivet. Er det ikke mulig at strekkingen Elias måtte gjøre hadde lite å gjøre med fysisk strekking, og mer med å strekke tankene sine mot Guds helbredende kraft? Elias roper: ”Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enken hvor jeg får bo som gjest, så du lar hennes sønn dø?” (1 Kong 17:20). Det ser ut som om han stiller spørsmål ved selve den Allmektiges natur. Ville Gud virkelig vise sin kjærlighet og omsorg for enken og hennes sønn ved å sørge for dem, og deretter ta livet fra sønnen gjennom sykdom? Kanskje Elias var i ferd med å lære at det vi kaller mirakler er forstått som naturlige aktivitet i Guds allmakt og barmhjertighet.

Denne beretningen hjelper oss til å se Guds natur og Hans hensikt å gjøre bare det gode for Sine barn, og styrker temaet hebredelse som går igjen gjennom sidene i Bibelen. At Elias stiller spørsmål om teologiske normer, Guds natur og Hans vilje, leder til svar som beviste deres gyldighet i helbredelse for den lille gutten.

Ved å søke inspirasjon når vi leser Bibelen leder det oss til nye ideer som løfter tanken og bringer helbredelse inn i vårt eget liv. Bibelen likestiller Ordet med Kristus, som tidløst lar høres Guds veiledning, medlidenhet, og omsorg for oss på måter som konsekvent bringer helbredelse og fornyelse. Det første kapittelet i Johannesevangeliet inneholder denne oppfatningen, og vers 14 sier: ”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” Og i Miscellaneous Writings 1883-1896, bruker Mary Baker Eddy et treffende uttrykk for å forklare det at Ordet ”ble kjød” med at det er ”gjort praktisk” (s.182).

Da jeg strevde for å overkomme begrensningene i forbindelse med å ha en far som var alkoholiker, lurte jeg ofte på om Gud hadde ”valgt” å plassere meg i slike utfordrende omstendigheter. Straffet Gud meg, og i så fall, for hva? Da jeg desperat søkte etter et svar, kom et bibelvers ganske sterkt frem i tankene mine. Det var noe som Jesus sa: ”Han (Faderen) har ikke latt meg bli alene” (Joh 8:29).

Først gjorde verset meg sint. Jeg tenkte at det kunne bety at Gud hadde vært der, og fulgt med på avstand , gjennom alt jeg hadde lidd. I så fall, hvorfor hadde han ikke gjort noe med det? Men ganske snart kom jeg til å tenke på de gangene andre enn min far hadde gjort ting for meg som de fleste fedre ville gjort for sine døtre. Det hadde vært onkler, lærere, min eldre bror, og kanskje aller mest min mamma, som hadde stilt opp når jeg trengte støtte, ledelse og hjelp.

Jeg innså at Kristus-budskapet i det bibelverset var at Gud virkelig hadde vært der – i de gode tingene – og alltid hadde fulgt med på mitt velvære. Jo mer jeg aksepterte den åndelige kjensgjerningen, dess lettere ble det å gi slipp på bitterheten og sinnet jeg følte mot min far, og bevege meg videre fra selvødeleggende atferd. Bibelen hadde virkelig oppskriften på min helbredelse.

Gud snakker til oss gjennom Sitt Ord. Og etterhvert som vi kjenner oss mer hjemme i Bibelens dypere mening, vil vi finne at dens forestillinger kommer opp i tankene og blir levendegjort.