Jeg begynte på en ny skole forrige September. Det var veldig spennende, men også veldig vanskelig, for jeg matte finne ut om hvordan alt var på den nye skolen og hva forskjellige lærere ventet av meg. Dessuten ville jeg gjerne komme godt overens med alle i klassen min.
Etter omkring tre uker, begynte jeg å få problemer på grunn av en gutt som sa og gjorde mange ting som ikke var snille mot meg. Hver dag pleide han å si til meg og foran hele klassen at han og alle i klassen hatet meg. Først prøvde jeg å late som ingenting, men da ble det bare verre, og jeg begynte å bli veldig lei meg. Jeg begynte å synes det var veldig vanskelig å gå på skolen.
En dag etter skoletid, sa han noen veldig slemme ting om moren min og familien min, og jeg ble veldig sint. Den ettermiddagen hadde jeg orkesterøvelse, men jeg orket ikke gå dit. Så jeg ringte moren min og ba henne komme og hente meg.
På hjemveien begynte mamma og jeg å snakke, og jeg skjønte at jeg matte prøve å se denne gutten på en annen måte. Jeg kunne vente av ham at han handlet og snakket som Guds barn for han og jeg ble styrt av Gud og “han holdt sin hånd over oss.”
Mamma hjalp meg også til å forstå at jeg matte tilgi meg selv, for jeg var blitt veldig skuffet over meg selv fordi jeg ble sint. Jeg husket hvordan det var på den forrige skolen min der det var en gutt i klassen som var slem mot alle og ingen ville leke med ham. En dag gikk jeg bort til ham og han spurte, “Hvorfor er du her?” Jeg svarte, “For å leke med deg.” Han ble sjokkert. Jeg sa, “Jeg har tilgitt deg,” og han var glad, det var jeg også. Jeg hadde brukt min forståelse av Kristen Vitenskap til å løse problemet. Men dette så veldig vanskelig ut.
Så begynte mamma og jeg å snakke om hva vi egentlig visste om Guds barn. Vi laget en plan om at jeg hver dag skulle gå på skolen og prøve å komme på minst to ting om denne gutten som var gode—uttrykk for Guds barn. Først klarte jeg bare å tenke på sånne ting som at han hadde pent hår. Men den andre dagen kom jeg hjem med fire egenskaper, og neste dag mange fler. Jeg begynte å synes det var morsomt å finne ut slikt om denne gutten. Han var flink med dikting og til å spille fotball; han tenkte seg om grundig før han svarte på spørsmål. Han kunne være snill og hjelpsom mot vennene sine. Etter en ukes tid hadde jeg helt andre følelser når det gjalt han, og vi begynte faktisk å komme godt overens.
Siden da har det hendt at jeg har mistet noe og han har vært den første til å ville hjelpe meg å finne det. Mange ganger har han spurt om jeg vil være med å spille på fotballaget hans. Og nå er vi veldig gode venner. Jeg har aldri sett ham være slem mot noen etter det.
