Da jeg holdt på å børste en av kattene mine på vårparten ifjor, la jeg merke til at hun hadde en kul på siden. Jeg ba med tanke på den utveksten ved å bekrefte at Dinas liv er i Ånd, Gud, og at hun er en åndelig ide, og fastsatt av åndelige egenskaper. Jeg kjente disse egenskapene – den faktiske substans som hennes vesen utgjorde – kunne ikke bli syk på noen måte fordi de er utgått fra Gud. Slik ba jeg i et par uker. Dina viste ikke noe tegn til å ha smerte eller ubehag, men etterat det ikke hadde vært mye bedring i hennes ytre, bestemte jeg meg for å ta henne med til veterinær for å få henne undersøkt. Veterinæren forklarte meg at utveksten var en kreftsvulst som krevde operasjon og omfattende medisinske behandlinger. Hun beskrev hva som ville bli prosedyren fremover, men jeg takket henne og tok Dina med hjem.
Jeg visste at jeg kunne be for denne tilstanden fordi Mary Baker Eddy sier ettertrykkelig at svulster kan behandles i Kristen Vitenskap. På side 180 i Vitenskap og helse med nøkkel til Skriften fastslo hun: ”Jeg har funnet at guddommelig Sannhet er kraftigere enn alle ringere midlernår det gjelder å heve betennelse, oppløse en svulst eller helbrede organisk sykdom. Og hvorfor ikke, siden Sinnet, Gud, er kilden til og forutsetningen for all tilværelse?” I et annet avsnitt henviste hun til svulster som ”... våkne drømmeskygger, den dødelig tankes mørke bilder, som flyr for Sannhetens lys” (s. 418). Jeg var sikker på at å stole på Gud for å få helbredelse ville være kraftigere en medisinsk vitenskap.
Denne tanken fikk meg til å tilsidesette frykt og stole på at Dina, som en Guds dyrebare ide/tanke, ikke kunne være adskilt fra Hans kjærlighet og beskyttelse. Jeg holdt fast på kjennsgjerningen om at guddommelig Kjærlighet er uendelig, og alltid uttrykt i frisk, sunn aktivitet. Dette avsnittet fra Vitenskap og helse har hjulpet meg en hel del: ”En åndelig ide har ikke et eneste villfarelsens element, og denne sannhet fjerner på rette måte alt som er skadelig” (s.463).
Før det var gått en uke, hvor Dina var veldig opptatt av å vaske seg, åpnet utveksten seg og tørket helt ut. Det åpne såret luktet vondt, men etter noen dager forsvant også lukten. Kroppen hennes ble normal igjen og pelsen grodde/vokste til på området som hadde vært berørt. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått være vitne til guddommelig Kjærlighets virksomhet, som var uanstrengt og grundig. Siden da har Dina vært frisk; leken, sympatisk og vennlig overfor folk på besøk. Hun fortsetter å uttrykke en katts vesentlige egenskaper – ynde og skjønnhet, og hun er kjælen og intelligent.
Pawtucket, Rhode Island, USA
